Finans Norge, Magasin | 01 – Høyt skattet
413
page-template-default,page,page-id-413,ajax_updown_fade,page_not_loaded,,qode-title-hidden,qode-theme-ver-14.4,qode-theme-bridge,wpb-js-composer js-comp-ver-5.4.7,vc_responsive
Foto: CF Wesenberg

LEDER:

HØYT SKATTET

Før i tiden var begrepet å bli høyt skattet, et uttrykk for høy anseelse eller noe man lengter etter. Men som vi vet – det kan også bety det motsatte.

I økonomisk og politisk forstand, er det lite attraktivt å havne i posisjonen «høyt skattet». Er noe høyt skattet, betyr det at det er noe man ønsker mindre av. Alkohol, bensin, tobakk, og nå også sukker, er produkter politikerne ønsker at vi skal bruke mindre av – dermed blir de høyt skattet. Er det noe vi vil ha mer av så blir man lavere skattet. Vi ønsker for eksempel flere barn (barnetrygd og kontantstøtte), flere aviser (pressestøtte), og mer kultur (momsfrittak).

Det er i grunnen et godt prinsipp; Det vi ønsker mer av, bør vi skatte mindre. Det vi ønsker mindre av, bør vi skatte mer.

Vi ønsker mer næringsliv og flere arbeidsplasser i Norge. Derfor har Stortinget vedtatt å redusere skatten på næringsliv og arbeidsplasser. Logisk.

 

En næring er imidlertid unntatt fra logikken. Ikke bare har denne næringen ikke fått skattelettelsen som alle andre næringer har fått – den har endog blitt høyere skattet enn før. Du tror kanskje vi snakker om pelsdyrnæring, våpenindustri eller sterkt forurensende virksomheter. Men nei; vi snakker om forsikringsselskap, pensjonsforetak og banker.

Følger vi logikken fra tidligere, må det bety at norske politikere ønsker at finansnæringen i Norge skal bli mindre, og at de bør bli færre ansatte i norske banker og forsikringsselskap.

For hvordan skal man ellers tolke det når næringen betaler 25% av overskuddet i skatt, mens alle andre næringer betaler 22%?  Og når finansnæringen skal betale 19,1% i arbeidsgiveravgift, mens alle andre næringer betaler 14,1%?

Og hvor er logikken i at et forsikringsselskap må betale 30% mer i arbeidsgiveravgift for en it-konsulent eller regnskapsmedarbeider, enn hva andre næringer må for akkurat den samme medarbeideren? Og hvor er logikken i at det skal være mindre attraktivt å eie en bank- eller forsikringsaksje, enn en hvilken som helst annen aksje?

 

Norsk finansnæring er ikke stor. Den sysselsetter rundt 50.000 mennesker, tilsvarende rundt 2 % av sysselsettingen. Skattemessig slår den imidlertid langt over sin størrelse; fra neste år av står den for hver fjerde krone som betales i selskapsskatt fra næringslivet i Norge. Kun oljenæringen betaler inn mer skatt til Norge.

Nå er begrunnelsen som brukes at næringen ikke betaler moms, så derfor bør den kompensere for dette. Men sannheten er jo at ingen næringer betaler moms. Det er det kundene som gjør. Så begrunnelsen holder ikke mål.

Og er det ikke slik at vi faktisk trenger en sterk og god finansnæring i Norge? Næringen gir trygghet for folks sparepenger, den gir lån slik at folk kan komme seg inn på boligmarkedet og realisere andre viktige investeringer, den låner ut til næringslivet slik at de kan investere og vokse og omstille seg, sikrer at du trygt og effektivt kan betale regninger og i butikken, den tar vare på pensjonspengene til folk, og den forsikrer verdiene dine slik at du unngår økonomisk tap hvis du har innbrudd, huset brenner eller blir tatt av flom, eller bilen krasjer. Ikke forurenser vi nevneverdig heller. Og de ansatte er høykompetente, og jobbene er spredt ut i hele landet.

En skulle tro at det var slike arbeidsplasser regjeringen og Stortinget ønsker flere av. Da har de selv gitt oppskriften.

 

 

Idar Kreutzer

administrerende direktør

Det vi ønsker mer av, bør vi skatte mindre. Det vi ønsker mindre av, bør vi skatte mer.