Finans Norge, Magasin | 02 – Norsk næringsliv stopper uten bankene
868
page-template-default,page,page-id-868,ajax_updown_fade,page_not_loaded,,qode-title-hidden,qode-theme-ver-14.4,qode-theme-bridge,wpb-js-composer js-comp-ver-5.4.7,vc_responsive
– Vi må tillate oss selv å ønske oss nye Askeladder, og heie på dem og unne dem suksess. For vi trenger flere som Stordalen og Røkke, sier Benedicte Schilbred Fasmer, konserndirektør for bedriftsmarkedet i DNB.

NORSK NÆRINGSLIV STOPPER UTEN BANKENE

– Bankene står for brorparten av finansieringen av drift og vekst i norske bedrifter. Helt motsatt av forholdene ellers i Europa og USA, sier Benedicte Schilbred Fasmer, konserndirektør for bedriftsmarkedet i DNB.

Hun viser til at så mye som 80 prosent av fremmedkapitalen (ikke egenkapitalen) som legges inn i norske selskap kommer fra banker, og 20 prosent fra andre kilder. Ellers i Europa og USA er brøken helt motsatt.

IKKE BARE KAPITAL

– I Norge spiller bankene en særs viktig rolle i finansieringen av næringslivet. Verdien for bedriften er jo at vi er med på å ta risiko sammen med dem og deres egenkapital og bidrar med kompetanse. Det å være sparringspartner og ha bransjekunnskap er også en viktig verdi, sier hun.

MÅ TETTE OPPSTARTSGAPET

I Norge klarer de fleste som ønsker å starte en bedrift å skaffe til veie de første kronene fra egne og venners lommer, og gjerne med støtte fra virkemiddelapparatet. Men så kommer utfordringen.

– Det er vanskelig å få finansiering i mellomrommet fra der man starter opp til der man lurer på om man må redusere egen eierandel for å finansiere videre vekst. Da er ofte ideen bekreftet og timingen for gründeren å selge hele eller deler av bedriften særs dårlig, sier Fasmer.

FRA BOLIGER TIL BEDRIFTER

Hun mener vi i Norge har for få investorer som aktivt investerer i gründere, kanskje forklart ved gode incentiver for å investere i bolig og næringseiendom.

– Min drøm er at folk heller investerer i de bedriftene som kan bli store leietakere i næringseiendommene. Næringspolitisk må det være attraktivt å eie og drive bedrifter, og da må man endre på rammebetingelsene som formueskatt og opsjonsbeskatning. Jeg synes det er trist at utenlandske investorer kan betale mer enn norske for samme bedrift på grunn av det særnorske skattesystemet, sier hun.

BYGGER NETTVERK

Fasmer mener temaet må mer opp i det offentlige ordskiftet. I mellomtiden jobber bankene selv med å tette hullet mellom oppstart og drift. DNB har satt av 200 millioner kroner som skal brukes til å finansiere vekstbedrifter, og som tar høyere risiko enn hva som er vanlig ved tradisjonelle banklån. Kapitalen skal brukes mot bedrifter som allerede har bevist sin idé, og som skal vokse, etablere seg i et nytt marked eller trenger mer kapital til videre produktutvikling.

– Det er for mange en utrolig krevende fase, og vi som bank skal være med på å tenke nytt for å sikre at flere bedrifter lykkes i fremtiden, sier hun.

Denne høsten har DNB også gjennomført Norges største møteplass for gründere og investorer i mer enn 20 byer i Norge, på DNB NXT.

– Vi jobber stadig mer for å bringe kundene våre tettere sammen, slik at bedriftene kan finne hverandre, og investorene finner de riktige investeringsobjektene. Her får de også tilgang til såkalt «kompetent kapital», som er investorer som ikke bare bidrar med finansiering men også nettverk, rådgivning og utvikling av bedriften underveis, sier Fasmer.

FAKTA: 

Norge vil ifølge Perspektivmeldingen ha et underskudd på 50 milliarder i statsfinansene i perioden 2030-2040. For å sikre det norske velferdssamfunnet også i fremtiden har DNB regnet ut at det trengs 77.460 nye bedrifter i snitt per år frem til 2040. I 2017 ble det etablert 60.230 nye bedrifter. 
– Det betyr at vi trenger nesten 30 prosent flere gründere i Norge hvert år frem mot 2040, sier Benedicte Schilbred Fasmer, konserndirektør for bedriftsmarkedet i DNB.