Finans Norge, Magasin | 09 – Den hemmelige valutaen
875
page-template-default,page,page-id-875,ajax_updown_fade,page_not_loaded,,qode-title-hidden,qode-theme-ver-14.4,qode-theme-bridge,wpb-js-composer js-comp-ver-5.4.7,vc_responsive
Det finnes i dag 1889 ulike registrerte kryptovalutaer og 13446 ulike handelsplasser, og det er mulig å omsette mellom ulike valutaer. Den totale verdien er beregnet til totalt 212 milliarder dollar. Den mest kjente kryptovalutaen heter Bitcoin, og ble lansert i 2009.

DEN HEMMELIGE VALUTAEN

– Det er tilliten vi har til valutaen som skaper dens verdi. Enten det er skjell, gull, papirpenger eller bitcoins, sier informasjonsdirektør Tom Staavi i Finans Norge.

De kontantene vi bruker i dag er sikret av en sentralbank (som Norges Bank).

– Hvis du har en million kroner i lån i en privat bank, så er det penger som er laget av en privat bank. Men både Stortinget og Norges Bank har kontroll på dette overfor bankene, gjennom krav til egenkapital, informasjon, oppbevaring og så videre, forklarer Staavi.

DESENTRALISERT VALUTA

Men hva skjer når valutaen blir digital og desentralisert? Finanskrisen i 2008 – med råtne lån og ratingbyråer – får mye av «skylden» for utviklingen av kryptovaluta, iblandet manglende tillit til dagens valutasystemer.

– I noen kontantbaserte land bruker man så mye som 2 prosent av landets bruttonasjonalprodukt (BNP) på å flytte penger. For eksempel i Tyskland og USA. Her i Norge er vi nede i ½ prosent av BNP, som jo er veldig bra. Kryptovalutaen hopper bukk over banken, og lar folk handle direkte med hverandre, forklarer Staavi.

For med kryptovaluta finnes det ingen sentral kontroll, ingen enkeltsystemer kan påvirke verdien, og det finnes heller ingen renter på digitale kontanter. Men stabilt er det likevel ikke. Verdiene fyker opp og ned.

USIKKER FRAMTID

Ti år etter finanskrisen har bankene bygget nye systemer for soliditet og sikkerhet, og kravene til egenkapital har steget betraktelig.

– I Norge ligger vi helt i toppen, og har overoppfylt kravene fra EU. Finansvesenet i Norge er et av verdens best kapitaliserte, og svært robust, sier Staavi.

Er det da ikke behov for kryptovaluta?

– Mange er nok usikre på hva som kommer til å skje med kryptovalutaer framover. Men en valuta bygget på blokkjeder kan fortsatt være til nytte i land der for eksempel statsapparatet ikke fungerer. I land med hyperinflasjon, som Venezuela, ser det ut til at verdien på pengene minsker uansett hva myndighetene gjør. En kryptovaluta som er basert på at deltakerne i systemet stoler på hverandre, vil således være utenfor påvirkningen av en stats handlinger, sier Staavi.

KAN SKJULE FORBRYTELSER

Kryptovalutaer er blitt kritisert for å brukes til å finansiere lysskye virksomheter, som terror og hvitvasking, fordi formål og eiere ikke kan spores. For de norske finansinstitusjonene strider dette imot grunnleggende krav som det å kjenne sin kunde.

– Man skal vite hvem kunden er og hvordan pengene er kommet på konto. Så når det kommer noen som har tjent en million kroner på bitcoin, så må vi stille spørsmål. Vi ser at flere som har startet helt legitime virksomheter med bitcoin i Norge har hatt problemer med å få både advokat, revisor og bankkonto. For vi er alle ansvarlige for å kontrollere kunder og midler og rapportere til myndighetene. Satt på spissen kan vi si at hvis du har verdens beste idé, som også effektiviserer samfunnet, så får du ikke realisert dette fordi regelverket ikke tar inn over seg de nye formene for penger, sier Staavi.

TEKNOLOGIEN ER KOMMET FOR Å BLI

Selv om han ikke vil spå kryptovalutaenes framtid, har Staavi tro på at blokkjede-teknologien kan fortsette å skape spennende forretningsmuligheter.

– Teknologien vil nok brukes til å gjøre oss mer effektive, og utføre operasjoner på en smartere og billigere måte. Hver og en av oss har jo allerede et Trumf-kort fra butikken, og et bonuskort for flyreiser. Her samler vi jo opp poeng som vi kan kjøpe ting for, altså en slags valuta, selv om informasjonen her ikke er kryptert. Det å løse en oppgave med blokkjede-teknologi som samtidig inkluderer et verdi-instrument, kan vise seg å bli effektivt og åpne for helt nye forretningsmodeller. Kanskje blir framtiden slik at alle låner pengene sine i Norges Bank og har innskudd i digitale sentralbankpenger, og alt blir passet på av kunstig intelligens og automatiserte systemer. Men kryptovalutaenes poeng er jo å ligge utenfor sentralmaktens kontroll, så foreløpig tror jeg at jeg vil foretrekke å få pensjonen min utbetalt i norske kroner, avslutter han.

En valuta bygget på blokkjeder kan fortsatt
være til nytte i land der for eksempel statsapparatet ikke fungerer

HVA ER BLOKKJEDER?

Kryptovalutaen er bygget på teknologien blokkjeder (blockchain). Her består hver blokkjede av digitale bokser som blant annet inneholder informasjon om avsender, mottaker og verdi. Hver blokk må verifiseres av alle nodene (datamaskinene) i nettverket for å få en verdi. Det gjør nodene gjennom å løse en matematisk vanskelig regneoppgave. Dette hindrer også inflasjon. Transaksjonshovedbøkene er offentlige, slik at samtlige noder kan se informasjonen og verifisere eller ikke verifisere informasjonen i blokkene. Den desentraliserte kontrollen gjør at angrep på kryptovalutaen er vanskelig.

Flere miljøer jobber i dag for å gjøre nodenes arbeid mer bærekraftig ved å utvikle såkalte lightning network. Hensikten er å unngå store datasentraler og enormt strømkonsum i arbeidet for å holde kjeden i gang (de matematiske oppgavene).

HVA ER KRYPTOVALUTA?

Kryptovaluta er et digitaltbetalingsmiddel som benytter seg av kryptografi for å sikre transaksjoner og kontroll over generering av nye valutaenheter. Kontrollen med valutaene skjer gjennom et nettverk av desentraliserte enheter (noder), i motsetning til vanlige valutaer som kontrolleres av en sentralbank. Hvem som bruker kryptovalutaen, hvor pengene kommer fra og hva de brukes til kan ikke spores.