Finans Norge, Magasin | A1 – Regnskap Norge
928
page-template-default,page,page-id-928,ajax_updown_fade,page_not_loaded,,qode-title-hidden,qode-theme-ver-14.4,qode-theme-bridge,wpb-js-composer js-comp-ver-5.4.7,vc_responsive
ARTIKKELANNONSE

Lys fremtid med automatisering

Arbeidsoppgavene deres automatiseres. Resultatet er at det aldri har vært større behov for regnskapsførerne.

Fire år

Det er administrerende direktør Christine Lundberg Larsen i Regnskap Norge som ser for seg en lys fremtid for medlemmene. Det gjør hun til tross for at mye av jobben kommer til å bli overtatt av roboter, kunstig intelligens og algoritmer.

– På begynnelsen av året hadde vi en teknologiundersøkelse. Vi spurte medlemmene om alle de oppgavene de gjør hver dag, hvor mange av dem som kommer til å bli automatisert og hvor fort det kommer til å skje. I snitt svarer de 45 prosent av jobben, og at det tar fire år. Det er ganske offensivt – dette er ikke en bransje som sover i timen, sier Larsen.

Oversetter tallene

– Kreativitet, nyskaping, problemløsing og mellommenneskelig kommunikasjon – det får du ikke programmert inn i en robot. Den som er regnskapsfører for en bedrift, kjenner ikke bare tallene. Han eller hun kjenner personene som jobber der og ser hva de har mulighet til, fastslår Christine Lundberg Larsen.

Hun omtaler det som en slags oversetter-rolle. Tallene gir kunnskap, og den kunnskapen kan «tallmenneskene» oversette. Når kunden forstår bedre hva tallene viser, blir det lettere å handle deretter, gjøre jobben bedre og sitte igjen med mer.

– Regnskapsføreren blir en hverdagsrådgiver, sier Larsen.

– Når vi slipper å bruke så mye tid på de manuelle oppgavene, kan vi bruke tiden på å være mer proaktive rådgivere og ta økonomisjefrollen hos kundene.

Bransje i vekst

Hun ser slett ikke for seg at norske regnskapsførere får mindre å gjøre etter hvert som mye av jobben deres automatiseres. Bransjen vokser, og det kommer den til å fortsette med.

– Omsetningen økte fra 14,3 milliarder i 2016 til 14,9 i fjor. Prognosen er 15,6 milliarder for 2018 og 16,2 for 2019. Per i dag har bransjen 416 000 oppdrag, og vi venter økning til 430 000 per august 2020, forteller hun.

70 prosent av norske bedrifter bruker en autorisert regnskapsfører.

– Velferdsstaten vår er avhengig av hvitt, ryddig og rent arbeidsliv som betaler inn moms og skatt som man skal. I dette store bildet – i forvaltningen av ressursene – spiller regnskapsføreren en rolle, sier Christine Lundberg Larsen.

Større variasjon

Hun ser også for seg en bransje som blir mer differensiert. Det samme skjer i mange næringer som har vært gjennom det digitale skiftet.

– Fra at alle leverte på noenlunde samme måte til kundene sine, får vi nå en polarisering fra lavkost til «high end». Vi får regnskapsfabrikken som produserer et minimum med mer maskiner og mindre mennesker, og vi får dem som blir fullskala rådgivere. Mellom der kommer vi til å se et spekter av administrative tjenester, spår Regnskap Norge-sjefen.

Selv ikke de som satser på å føre regnskapet selv med selvbetjeningsløsninger, klarer seg uten hjelp.

– For dem som prøver det alene og ikke har økonomibakgrunn, går det ofte galt. Når de til slutt tar kontakt med regnskapsfører, er det som regel så mye rot at de må gjøre jobben på nytt. I tillegg risikerer de sanksjoner med tvangsmulkt, tvangsgebyr eller å bli nektet fradrag, forklarer Christine Lundberg Larsen.

Christine Lundberg Larsen